1. Bileam så at det var godt i Herrens øyne at Israel ble velsignet. Derfor gikk han ikke for å søke varsler denne gangen, slik han hadde gjort de andre gangene. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
2. Bileam løftet blikket og så Israel ligge i leir, stamme for stamme. Da kom Guds ånd over ham,
3. og han bar fram sin visdomstale:Ord fra Bileam, Beors sønn,ord fra mannen med det klare øyet,
4. ord fra en som hører Guds taleog ser syn fra Den veldige,som synker sammen, men med åpnede øyne:
5. Hvor vakre dine telt er, Jakob,dine boliger, Israel,
6. som vide daler,som hager langs en elv,som aloetrær plantet av Herren,som sedrer langs vannet.
7. Duggen drypper fra greinene,frøet får rikelig med fuktighet.Større enn Agag skal kongen hans være,hans kongevelde skal løftes høyt.
8. Gud, som førte ham ut av Egypt,har styrke som en villokse.Han sluker fiendefolk,knuser knoklene deresog sårer med sine piler.
9. Han har lagt seg til ro, han hviler som løven,som løvinnen – hvem vekker dem?Velsignet er den som velsigner deg,forbannet den som forbanner deg.
10. Da flammet Balaks vrede opp mot Bileam. Han slo hendene sammen og sa til ham: «Jeg kalte deg hit for å forbanne mine fiender, og se, nå har du velsignet dem rikt tre ganger!
11. Kom deg nå hjem igjen! Jeg sa jeg skulle vise deg stor ære. Men se, den æren har Herren nektet deg.»
12. Bileam svarte Balak: «Sa jeg ikke allerede til de mennene du sendte: