9. Gud kom til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene du har hos deg?»
10. Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11. Se dette folket som er gått ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker. Du må komme og forbanne dem for meg! Da kan jeg kanskje kjempe mot dem og drive dem ut.»
12. Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
13. Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres! Herren gir meg ikke lov til å følge med dere.»
14. Moabs høvdinger dro av sted. De kom til Balak og sa: «Bileam ville ikke bli med oss.»
15. Da sendte Balak andre høvdinger, flere og av høyere rang enn de første.
16. De kom til Bileam og sa: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg!
17. For jeg skal vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg!»
18. Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gå imot det Herren min Gud sier, verken i stort eller smått.
19. Nå ber jeg om at også dere må bli her natten over, så får jeg vite hva mer det er Herren vil si meg.»
20. Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Er disse mennene kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg.»
21. Om morgenen sto Bileam opp, salte eselhoppen sin og dro av sted sammen med Moabs høvdinger.
22. Da flammet Guds vrede opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg foran ham på veien som en motstander. Selv kom han ridende på eselet sitt sammen med de to tjenerne sine.
23. Da fikk eselet øye på Herrens engel som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.
24. Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vinmarkene. Det var steingjerde på begge sider.
25. Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte foten til Bileam mot steinene. Da slo han det en gang til.
26. Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike unna, verken til høyre eller venstre.