26. Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike unna, verken til høyre eller venstre.
27. Da eselet fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Raseriet flammet opp i Bileam, og han slo eselet med kjeppen sin.
28. Da lot Herren eselet få munn og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg? Nå er det tredje gangen du slår meg.»
29. Bileam svarte eselet: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg nå!»
30. Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du alltid har ridd på, helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei», svarte han.
31. Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel som sto på veien med løftet sverd i hånden. Straks bøyde han seg og falt ned med ansiktet mot jorden.
32. Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd.
33. Eselet så meg og har veket av for meg alle de tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.»
34. Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake.»
35. Herrens engel sa til Bileam: «Følg med disse mennene! Men du må ikke si noe annet enn det jeg byr deg.» Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36. Da Balak fikk høre at Bileam kom, dro han ut for å møte ham i Ir-Moab, som ligger ved Arnon, i utkanten av landet.
37. Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud etter deg gang på gang? Hvorfor kom du ikke? Skulle ikke jeg kunne vise deg ære?»