5. og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6. Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.
8. Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9. Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
10. Israelittene brøt opp, og de slo leir ved Obot.
11. Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen øst for Moab.
12. Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen.
13. Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittene.
14. Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger»:Vaheb i Sufa og dalene,Arnon
15. og dalenes skråning,som strekker seg ned mot Arog støter mot grensen til Moab.
16. Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!»
17. Da sang Israel denne sangen:Du brønn, vell opp!Syng til den
18. brønnensom høvdinger har gravd ut,som folkets fremste menn har boretmed septer og herskerstav.Fra ørkenen dro de til Mattana,
19. fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot
20. og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
21. Israel sendte budbærere til amorittkongen Sihon og sa: