12. Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen.
13. Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker seg utover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittene.
14. Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger»:Vaheb i Sufa og dalene,Arnon
15. og dalenes skråning,som strekker seg ned mot Arog støter mot grensen til Moab.
16. Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!»
17. Da sang Israel denne sangen:Du brønn, vell opp!Syng til den
18. brønnensom høvdinger har gravd ut,som folkets fremste menn har boretmed septer og herskerstav.Fra ørkenen dro de til Mattana,
19. fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot
20. og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, under toppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
21. Israel sendte budbærere til amorittkongen Sihon og sa:
22. «La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på åkrer eller i vinmarker og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongsveien til vi er kommet gjennom landet ditt.»
23. Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin og dro ut mot Israel i ørkenen. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem.
24. Men Israel slo ham med sverd og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For langs grensen mot ammonittene var det sterke forsvarsverk.
25. Alle disse byene tok Israel. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle landsbyene som hørte til.
26. For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon.
27. Derfor sier dikterne:Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen,la den bli grunnfestet, Sihons by!