38. Av glopannene til disse synderne som mistet livet, skal du lage tynne, hamrede plater til å kle alteret med. Fordi de førte dem fram for Herren, ble de hellige. Det skal være et tegn for israelittene.
39. Presten Elasar tok de bronsepannene mennene som omkom i ilden, hadde båret fram, og han hamret dem ut til en kledning for alteret.
40. Dette skulle minne israelittene om at ingen fremmed, ingen som ikke var av Arons ætt, skulle brenne røkelse for Herrens ansikt og være lik Korah og menigheten hans. Elasar gjorde som Herren hadde sagt ham gjennom Moses.
41. Dagen etter klaget hele Israels menighet til Moses og Aron. «Det er dere som har drept Herrens folk!» sa de.
42. Men når menigheten nå slo seg sammen mot Moses og Aron, vendte de seg begge mot telthelligdommen. Og se, skyen dekket teltet, og Herrens herlighet viste seg.
43. Da gikk Moses og Aron fram foran telthelligdommen.
44. Herren sa til Moses:
45. «Gå bort fra denne menigheten, så skal jeg fortære dem på et øyeblikk.» Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
46. Og Moses sa til Aron: «Ta glopannen, legg glør fra alteret i den og ha røkelse over. Skynd deg bort til menigheten og gjør soning for dem. For vrede er gått ut fra Herren, det har brutt ut pest!»
47. Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i forsamlingen. Og se, pesten hadde allerede brutt ut blant folket. Han la røkelse på glørne og gjorde soning for folket.
48. Mens han sto der mellom døde og levende, stanset pesten.