28. Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, det er ikke fra mitt eget hjerte.
29. Hvis disse dør på samme måte som andre mennesker og rammes som alle andre, da har ikke Herren sendt meg.
30. Men hvis Herren viser sin skapermakt slik at jorden åpner gapet og sluker dem og alt som tilhører dem, så de farer levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
31. Med det samme han hadde sagt dette, revnet jorden under dem.
32. Jorden åpnet gapet og slukte både dem og boligene deres, alle som holdt med Korah, og alt de eide.
33. De og alle som tilhørte dem, fór levende ned til dødsriket. Jorden skjulte dem, og slik ble de utryddet fra forsamlingen.
34. Alle israelittene som sto omkring dem, flyktet da de hørte skriket deres. «Ellers kan jorden sluke oss også», sa de.
35. Så fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
36. Da sa Herren til Moses:
37. Si til Elasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta glopannene bort fra brannstedet, for de er hellige, og spre glørne langt bort.
38. Av glopannene til disse synderne som mistet livet, skal du lage tynne, hamrede plater til å kle alteret med. Fordi de førte dem fram for Herren, ble de hellige. Det skal være et tegn for israelittene.
39. Presten Elasar tok de bronsepannene mennene som omkom i ilden, hadde båret fram, og han hamret dem ut til en kledning for alteret.