16. Men da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren det onde. Han sa til engelen som herjet blant folket: «Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!» Herrens engel sto da på treskeplassen til jebusitten Aravna. {{Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. De eldste kastet seg da til jorden, kledd i sekkestrie.}}
17. Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til Herren: «Det er jeg som har syndet; jeg har handlet ille. Men disse, som jeg er gjeter for, hva ondt har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min fars hus.»
18. Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna!»
19. David gikk da dit opp, slik som Herren hadde pålagt ham gjennom Gad.
20. Da Aravna så nedover, fikk han øye på kongen og tjenerne hans, som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
21. Aravna spurte: «Hvorfor kommer du hit til din tjener, herre konge?» David svarte: «Jeg vil kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren der, så pesten kan holde opp å herje blant folket.»
22. Da sa Aravna til David: «Bare ta den, min herre konge, og ofre hva du vil. Se, oksene er til brennoffer og treskesledene og åket på oksene til ved.
23. Alt dette, konge, vil Aravna gi til kongen», og han la til: «Måtte Herren din Gud vise velvilje mot deg!»
24. Men kongen sa til Aravna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg til full pris. Jeg vil ikke ofre for Herren min Gud brennoffer som jeg ikke har betalt.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sjekel sølv.
25. Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da hørte Herren bønnene for landet, og pesten holdt opp å herje i Israel.