7. I min nød kalte jeg på Herren,jeg ropte til min Gud.Han hørte meg fra sitt tempel,mitt rop nådde hans øre.
8. Da skalv og skaket jorden,himmelens grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røyk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn,gnister flammet opp fra ham.
10. Han bøyde himmelen og steg ned,under føttene hans var mørke skyer.
11. Han red på kjeruben, han fløyog kom til syne på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt telt,hadde svarte, regntunge skyer omkring seg.
13. Gnister og glør flammet oppfra stråleglansen foran ham.
14. Herren tordnet fra himmelen,Den høyeste lot røsten lyde.
15. Han skjøt sine piler og spredte dem,han skremte dem med lyn.
16. Havbunnens renner kom til syne,jordens grunnvoller ble blottlagtda Herren truet,da han fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,dro meg opp av veldige vann.
18. Han berget meg fra min mektige fiendeda de som hater meg, var for sterke.
19. På ulykkesdagen kom de imot meg,men Herren var min støtte.