32. For hvem er Gud foruten Herren,og hvem er en klippe om ikke vår Gud?
33. Gud er mitt sterke vern,han gjør min ferd hel.
34. Han gir meg føtter som en hindog lar meg stå på høydene.
35. Han lærer opp hendene mine til krig,armene spenner buen av bronse.
36. Du gir meg din frelse til skjold,bøyer deg ned og gjør meg stor.
37. Du baner vei for mine skritt,anklene mine vakler ikke.
38. Jeg jager mine fiender og utsletter dem,jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39. Jeg gjør ende på dem og knuser demså de ikke kan reise seg,men ligger falne under mine føtter.
40. Du kler meg med styrke til krigenog tvinger mine motstandere i kne.
41. Du slår mine fiender på flukt,dem som hater meg, utrydder jeg.
42. De ser seg om, men det er ingen som berger,de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43. Jeg knuser dem som støv på jorden,trår og tråkker dem ned som søle på veien.
44. Du berger meg fra mitt folk som ligger i strid,bevarer meg som høvding over folkeslag.Folk jeg ikke kjente, må tjene meg;
45. fremmede kryper for meg,de adlyder bare de hører om meg.
46. De fremmede visner,skjelvende kommer de ut av sine borger.
47. Herren lever! Velsignet er min klippe!Opphøyd er Gud, min frelses klippe.
48. Gud lar meg få hevn,han legger folkeslag under meg.
49. Han frir meg fra mine fiender,Du løfter meg over motstandereog berger meg fra voldsmenn.
50. Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,og lovsynge ditt navn.
51. Han gir sin konge store seire,han viser miskunn mot den han har salvet,mot David og hans ætt til evig tid.