1. Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom.
2. Den dagen ble seiersgleden vendt til sorg for hele folket; for også de fikk snart vite at kongen sørget over sønnen sin.
3. Den dagen snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle bort når de flykter fra krigen.
4. Kongen hadde dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!»
5. Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine.
6. Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om førerne og krigerne dine. Jeg forstår nå at om Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, hadde du synes det var som det skulle være.
7. Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til mennene dine. For jeg sverger ved Herren at dersom du ikke går ut, kommer ikke en eneste mann til å bli natten over hos deg. Og det ville være en større ulykke for deg enn alle de andre ulykkene som har kommet over deg fra ungdommen av og til nå.»
8. Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk vite at kongen satt i porten, og alle kom og gikk fram for ham.Israelittene hadde flyktet hver til sitt.
9. Folk i alle stammene i Israel tok da til å gå i rette med hverandre. De sa: «Det var kongen som berget oss fra fiendene våre og fridde oss fra filisternes hånd. Nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10. Men Absalom, som vi salvet til konge over oss, er falt i krigen. Hvorfor gjør dere nå ingenting for å hente kongen hjem igjen?»
11. Kongen fikk vite hva alle israelittene snakket om. Da sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar med disse ordene: «Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor skal dere være de siste til å hente kongen hjem igjen?
12. Dere er mine brødre, av samme kjøtt og bein som jeg. Hvorfor skal dere være de siste til å hente kongen tilbake?
13. Og til Amasa skal dere si: Er ikke du av samme bein og kjøtt som jeg? Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om ikke du fra nå av er min hærfører i stedet for Joab.»