11. Derfor gir jeg dette rådet: La hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, samle seg om deg, så tallrike som sanden ved havet. Dra selv med dem i kamp.
12. Når vi så kommer over ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Ingen skal overleve, verken han selv eller noen av mennene som er med ham.
13. Og trekker han seg tilbake til en by, skal hele Israel slå reip omkring byen og trekke den ned i elveleiet, så det ikke finnes en småstein igjen der den sto.»
14. Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel.» Men det var Herren som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For Herren ville føre ulykke over Absalom.
15. Så fortalte Husjai prestene Sadok og Abjatar hva Ahitofel hadde rådet Absalom og de eldste i Israel til å gjøre, og hvilket råd han selv hadde gitt.
16. «Skynd dere, send bud til David!» sa han. «Gi ham melding om dette og si at han ikke må bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men sette over elven øyeblikkelig. Ellers blir kongen og alle de som følger ham, drept.»
17. Jonatan og Ahimaas holdt seg ved Rogel-kilden. En tjenestejente kom ofte med bud til dem, og så brakte de budet videre til kong David. For de våget ikke å gå inn i byen og vise seg der.
18. Men denne gangen var det en unggutt som fikk øye på dem, og han meldte det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gårdsrommet sitt, og den klatret de ned i.
19. Kona i huset tok et teppe og dekket til brønnåpningen. Hun strødde korn ut over det så ingen kunne merke noe.
20. Da mennene til Absalom kom inn i huset til kona og spurte etter Ahimaas og Jonatan, svarte hun: «De gikk over bekken.» Mennene lette etter dem uten å finne dem, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21. Så snart de var gått, kom Jonatan og Ahimaas opp av brønnen. De gikk til kong David med budet og sa: «Bryt opp og sett fort over elven!» Så fortalte de hvilket råd Ahitofel hadde gitt.
22. David og alle som var med ham, brøt da opp og satte over Jordan. Da det lysnet av dag, hadde alle som en gått over elven.