4. Og så pleide han å si: «Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe dem til å få sin rett.»
5. Når noen kom bort og ville kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, reiste ham opp og kysset ham.
6. Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for å få dom i en sak, og på den måten stjal han israelittenes hjerte.
7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: «La meg få dra til Hebron og oppfylle et løfte jeg har gitt Herren.
8. For da jeg bodde i Gesjur i Aram, ga din tjener dette løftet: Fører Herren meg tilbake til Jerusalem, vil jeg ofre til ham.»
9. Kongen svarte: «Gå i fred!» Og Absalom dro straks av sted til Hebron.
10. Samtidig sendte han i hemmelighet ut budbærere til alle Israels stammer med følgende beskjed: «Når dere hører hornet gjalle, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11. To hundre mann forlot Jerusalem sammen med Absalom. De var utkalt og gikk i god tro uten å ane uråd.
12. Mens Absalom bar fram slaktofrene, sendte han bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, som var i hjembyen sin. Sammensvergelsen økte i styrke, og det samlet seg mer og mer folk om Absalom.
13. Det kom en budbærer til David og sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.»
14. Da sa David til alle de mennene han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! Ellers klarer vi ikke å slippe unna Absalom. Skynd dere av sted! Ellers vil han raskt ta oss igjen. Så fører han ulykke over oss og slår byen med sverd.»
15. Kongens menn svarte: «Dine tjenere vil gjøre alt vår herre kongen ønsker.»
16. Så dro kongen og alle i hans hus av sted til fots. Bare ti medhustruer lot han være igjen for å se etter kongeborgen.