25. Kongen sa til Sadok: «Før Guds paktkiste tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, lar han meg komme tilbake, så jeg får se igjen både paktkisten og stedet der den står.
26. Men skulle han si: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.»
27. Så sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Vend tilbake til byen i fred! Din sønn Ahimaas og Abjatars sønn Jonatan skal være med dere.
28. Så skal jeg vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere.»
29. Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende.
30. David gikk gråtende oppover Oljeberget, barbeint og med tildekket hode. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet og gikk gråtende oppover.
31. David fikk høre at Ahitofel var blant dem som hadde sammensverget seg med Absalom, og han ba: «Herre, gjør Ahitofels råd til skamme!»
32. Da David nådde toppen der en pleier å tilbe Gud, kom arkitten Husjai imot ham med flerret kjortel og med jord på hodet.
33. David sa til ham: «Hvis du drar sammen med meg, blir du bare til bry for meg.
34. Men vender du tilbake til byen, kan du hindre Ahitofels planer for meg. Si til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. Før har jeg tjent din far, nå vil jeg tjene deg.
35. Der har du også prestene Sadok og Abjatar med deg. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde til dem.
36. Begge sønnene deres er der sammen med dem, Sadoks sønn Ahimaas og Abjatars sønn Jonatan. Med dem skal dere sende bud til meg om alt dere får høre.»
37. Så kom Husjai, Davids venn, til Jerusalem på samme tid som Absalom dro inn i byen.