27. Men Absalom overtalte ham til å la både Amnon og alle de andre kongssønnene bli med ham.
28. Absalom ga de unge mennene sine følgende ordre: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da skal jeg si til dere: Hugg Amnon ned! Så dreper dere ham. Vær ikke redde! Det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær sterke og modige!»
29. Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp på muldyrene sine og rømte.
30. Mens de ennå var underveis, hørte David rykter om at Absalom hadde hugget ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen.
31. Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg mot jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede klær.
32. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. Dette har Absalom planlagt helt fra den dagen Amnon krenket Tamar, søsteren hans.
33. Bry deg ikke om det når de nå sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.»
34. I mellomtiden hadde Absalom flyktet.Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet.
35. Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det hadde seg slik din tjener sa.»
36. Ikke før hadde han snakket ferdig, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle tjenerne brast også i gråt.
37. Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Men David sørget over sønnen sin dag og natt.
38. Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
39. Etter hvert holdt kongen opp å bære nag til Absalom. For han var kommet over Amnons død.