16. Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen skrift, risset inn på tavlene.
17. Da Josva hørte hvordan folket ropte og skrek, sa han til Moses: «Det er krigslarm i leiren.»
18. Moses svarte:«Dette er ikke lyden av seierssangog ikke lyden av klagesang;det er lyden av en annen slags sang jeg hører.»
19. Da Moses nærmet seg leiren og fikk se gullkalven og dansen, flammet sinnet slik opp i ham at han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker mot fjellet.
20. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og han lot israelittene drikke det.
21. Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt så stor synd over det?»
22. «Vær ikke sint, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt dette folket er.
23. De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hva som har skjedd med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.
24. Da sa jeg til dem: Den som har gull, skal ta det av! Så ga de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.»
25. Moses så hvor ustyrlig folket var fordi Aron ikke klarte å styre dem. De var blitt til spott for motstanderne sine.
26. Da stilte Moses seg i porten til leiren og ropte: «Alle som er på Herrens side, kom hit til meg!» Da samlet alle levittene seg om ham.
27. Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, hver og en! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel brødre, venner og slektninger!»
28. Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket.