15. Da ble Edoms høvdinger forferdet,Moabs mektige skalv,motet sviktet alle som bor i Kanaan.
16. Angst og redsel kommer over dem,ved din veldige arm blir de som forsteinet,mens ditt folk drar forbi, Herre,mens folket som du har vunnet, drar forbi.
17. Du skal føre dem inn og plante dempå fjellet som er din eiendom,på stedet du har gjort til din bolig, Herre,helligdommen som dine henderhar grunnlagt, Herre.
18. Herren er konge til evig tid.
19. Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.
20. Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.
21. Mirjam sang i vekselsang med dem:«Syng for Herren,for han er høyt opphøyd,hest og rytter kastet han i havet!»
22. Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
23. Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
24. Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
25. Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble friskt.I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve.
26. Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.»