1. Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren:Jeg vil synge for Herren,for han er høyt opphøyd;hest og rytter kastet han i havet.
2. Herren er min kraft og min styrke,han er blitt min frelse.Han er min Gud, ham vil jeg prise,min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
3. Herren er en kriger, Herren er hans navn.
4. Faraos vogner og hele hans hærkastet han i havet,dyktige krigere druknet i Sivsjøen.
5. Havdypene skjulte dem,de sank som stein i dypet.
6. Herre, din høyre hånd er herlig i makt,din høyre hånd knuser fiender, Herre.
7. I din velde slår du ned dem som reiser seg mot deg.Du slipper din harme løs,den fortærer dem som strå.
8. Ved et pust fra din nesetårnet vannet seg opp.Strømmene sto som en voll,dypene stivnet i havets hjerte.
9. Fienden sa:«Jeg følger etter og tar dem igjen,deler bytte og stiller all min lyst.Jeg drar sverdet og utrydder dem med min hånd.»
10. Du lot din pust blåse,og havet skjulte dem.De sank som bly i det veldige vannet.
11. Hvem er som du blant gudene, Herre?Hvem er som du, herlig og hellig,skremmende i storverk,underfull i gjerning?
12. Du rakte ut din høyre hånd,og jorden slukte dem.
13. I kjærlighet førte dudet folket som du fridde ut.Du ledet dem med din krafttil din hellige bolig.
14. Folkene hørte det og skalv,angst grep dem som bor i Filisterland.
15. Da ble Edoms høvdinger forferdet,Moabs mektige skalv,motet sviktet alle som bor i Kanaan.
16. Angst og redsel kommer over dem,ved din veldige arm blir de som forsteinet,mens ditt folk drar forbi, Herre,mens folket som du har vunnet, drar forbi.