18. Moses gikk så bort fra farao og gikk i forbønn hos Herren.
19. Da vendte Herren vinden, og den ble til en svært kraftig vestavind. Den førte gresshoppene bort og kastet dem i Sivsjøen. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i Egypt.
20. Men Herren gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han lot ikke israelittene dra.
21. Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det komme mørke over Egypt, et mørke så tett at en kan ta på det!»
22. Moses rakte hånden opp mot himmelen. Da ble det stummende mørkt i hele Egypt i tre dager.
23. I tre dager kunne ingen se hverandre og ingen reise seg fra plassen sin. Men der israelittene bodde, var det lyst.
24. Da sendte farao bud etter Moses og sa: «Gå og tjen Herren! Småfeet og storfeet må bli igjen, men barna kan gå med dere.»
25. Moses svarte: «Du skal selv gi oss slaktoffer og brennoffer så vi kan ofre til Herren vår Gud,
26. men buskapen vår skal også være med. Ikke en klov skal bli igjen. For det er buskapen vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer fram.»
27. Men Herren gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han ville ikke la dem dra.
28. Farao sa til Moses: «Gå fra meg! Vokt deg så du ikke kommer for mitt ansikt mer! For den dagen du gjør det, skal du dø!»
29. Moses svarte: «Det er rett som du sier. Jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.»