5. Den ene klippen raget rett opp på nordsiden, midt imot Mikmas, den andre på sørsiden, midt imot Geba.
6. Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss dra over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren hjelper oss. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.»
7. Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå bare på! Jeg skal følge deg hvor du vil.»
8. Da sa Jonatan: «Nå drar vi over til dem, så de får øye på oss.
9. Hvis mennene da sier: Stå stille til vi kommer bort til dere! – så blir vi stående der vi er, og går ikke opp til dem.
10. Men sier de: Kom opp til oss! – så drar vi opp, for da har Herren gitt dem i våre hender. Det skal være vårt tegn.»
11. Da filisterne kunne se dem begge fra forposten, sa de: «Se, der er det noen hebreere som er kommet ut av hulene de gjemte seg i.»
12. Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi si dere noe.» Da sa Jonatan til våpenbæreren: «Følg etter meg opp, for Herren har gitt dem i Israels hender.»
13. Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren. Da Jonatan slo til, falt filisterne, og våpenbæreren kom etter ham og ga dem dødsstøtet.
14. I dette første angrepet fra Jonatan og våpenbæreren hans felte de om lag tjue mann på en strekning som svarer til halvparten av det som kan pløyes på en dag.
15. Da kom det redsel over hele hæren, både i leiren og ute på marken. Til og med forposten og plyndrerne skalv av skrekk. Jorden ristet, og en redsel fra Gud kom over dem.
16. Fra Gibea i Benjamins landområde så Sauls utkikksposter at fiendehæren spredte seg i alle retninger.