5. I samme stund kom Saul fra åkeren med oksene sine, og han spurte: «Hva er i veien med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
6. Da Saul hørte dette, kom Guds ånd over ham, og han ble brennende harm.
7. Han tok et spann okser og skar dem opp i stykker som han sendte rundt i hele Israel med dette budskapet: «Slik skal det gjøres med oksene til den som ikke drar ut med Saul og Samuel.» Da falt det redsel for Herren over folket, og de dro ut, alle som en.
8. Saul mønstret dem i Besek; det var 300 000 israelitter og 30 000 judeere.
9. De sa til budbærerne som var kommet: «Si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen når solen brenner hett, skal det komme hjelp til dere.» Da budbærerne kom og meldte dette til mennene i Jabesj, ble de glade.
10. De sa: «I morgen skal vi overgi oss til dere, så kan dere gjøre med oss som dere finner for godt.»
11. Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger, og i morgenvakten brøt de inn i leiren. Da dagen var på det heteste, hadde de slått ammonittene. De som overlevde, ble spredt. Det var ikke to mann igjen på samme sted.
12. Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene og drepe dem!»
13. Men Saul sa: «På denne dagen skal ingen drepes, for i dag har Herren gitt Israel seier.»
14. Samuel sa til folket: «Kom, la oss gå ned til Gilgal og stadfeste kongsmakten der.»
15. Da dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt. De ofret fredsoffer for Herrens ansikt, og Saul og alle israelittene gledet seg stort.