18. Der sa han til israelittene: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere fra egypternes hånd og fra alle de andre rikene som undertrykte dere.
19. Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og ulykke. Dere har sagt: Nei, sett en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt!»
20. Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og loddet falt på Benjamins stamme.
21. Så lot han Benjamins stamme komme fram, slekt for slekt, og loddet falt på Matri-slekten. Deretter falt loddet på Saul, sønn av Kisj. De lette etter ham, men kunne ikke finne ham.
22. Da spurte de Herren en gang til: «Er mannen kommet hit?» Herren svarte: «Han har gjemt seg blant krigsutstyret.»
23. De sprang og hentet ham der, og han trådte fram midt blant folket. Han var et hode høyere enn alle andre.
24. Samuel sa da til folket: «Her ser dere ham som Herren har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket.» Og hele folkemengden satte i et hyllingsrop: «Leve kongen!»
25. Samuel kunngjorde så kongeloven for folket. Han skrev den opp i en bok, som han la ned for Herrens ansikt. Siden sendte han folket hjem, hver til sitt.
26. Saul dro også hjem til Gibea, fulgt av noen djerve menn. Gud hadde rørt ved deres hjerte.
27. Men det var noen gudløse menn som sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» De foraktet ham og kom ikke med noen hyllingsgave til ham.{{Nahasj, kongen over ammonittene, undertrykte gadittene og rubenittene med makt. Han stakk ut det høyre øyet på dem, og det fantes ingen redningsmann for Israel. Det var ingen israelitter igjen på den andre siden av Jordan som ikke Nahasj, kongen over ammonittene, hadde stukket ut det høyre øyet på. Men se, sju tusen mann berget seg fra ammonittenes hånd, og de kom til Jabesj i Gilead.