9. Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Men kongene som var kommet dit, sto for seg selv på åpen mark.
10. Da Joab så at fienden truet både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
11. Resten av hæren overlot han til sin bror Absjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12. Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg. Og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
13. Vær sterk! La oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er best i hans øyne.»
14. Så gikk Joab og mennene hans til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.
15. Da ammonittene så at arameerne tok flukten, flyktet også de for Absjai, Joabs bror, og kom seg inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
16. Da arameerne så at de var slått av israelittene, sendte de budbærere til de arameerne som bodde på den andre siden av Eufrat, og fikk dem til å rykke ut. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, ledet dem.
17. Da David fikk melding om dette, samlet han alle israelittene og satte over Jordan. Han kom mot dem og stilte opp hæren. David stilte opp hæren for å møte arameerne i krig. Og de gikk til angrep på ham.
18. Men arameerne måtte flykte for israelittene, og David drepte mannskapet på 7000 av arameernes stridsvogner og 40 000 mann av fotfolket. Hærføreren Sjofak drepte han også.
19. Da Hadadesers menn så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med David og ga seg inn under ham. Siden ville ikke arameerne hjelpe ammonittene mer.