1. En tid senere døde Nahasj, ammonittenes konge, og hans sønn ble konge etter ham.
2. Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj; for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David noen utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land for å trøste Hanun,
3. sa ammonittenes feltherrer til Hanun: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Nei, mennene hans er nok heller kommet til deg for å spionere og utforske og endevende landet.»
4. Da grep Hanun Davids menn. Han barberte av dem skjegget, klippet klærne deres i to opp til baken og sendte dem fra seg.
5. Det kom noen til David og fortalte om mennene. Da sendte han folk i møte med dem, for de var grovt vanæret. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»
6. Da skjønte ammonittene at de hadde pådratt seg Davids hat. Hanun og ammonittene sendte 1000 talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra arameerriket mellom elvene og fra arameerriket Maaka og fra Soba.
7. De leide seg 32 000 vogner og fikk med seg kongen i Maaka og krigsfolket hans. Alle disse kom og slo leir utenfor Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.
8. Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hærens elitetropper.
9. Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Men kongene som var kommet dit, sto for seg selv på åpen mark.