1. Siden kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du.
2. Allerede for lenge siden, da Saul var konge, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
3. Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4. David og hele Israel dro nå til Jerusalem – det er Jebus. Der i landet bodde jebusittene.
5. Innbyggerne i Jebus sa til David: «Her kommer du aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.
6. David sa: «Den som først feller en jebusitt, skal være høvding og fører.» Joab, sønn av Seruja, kom først opp, og han ble høvding.
7. David slo seg ned i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
8. Han bygde rundt byen, fra Millo og helt rundt, mens Joab fikk resten av byen på fote igjen.
9. David fikk stadig større makt, for Herren over hærskarene var med ham.
10. Dette er de fremste blant Davids krigshelter. Sammen med hele Israel ga de kongsmakten hans sterk støtte. De ville gjøre ham til konge etter Herrens ord om Israel.