3. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
4. at han ble begravet,at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
5. og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
7. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
8. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.
9. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11. Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
12. Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13. For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.