15. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23. Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24. Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27. For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
28. Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.