8. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
10. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
11. Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen.
12. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.
13. Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?
14. Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,
15. mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16. Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.
17. Når jeg her gir dere mine påbud, er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en måte som ikke er til nytte, men til skade.
18. For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det.
19. For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål.
20. Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder.
21. For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full.
22. Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!
23. For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere:I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød,
24. takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»