47. og kongens tjenere er også kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på leiet sitt
48. og sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49. Da skalv alle gjestene hos Adonja av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.
50. Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.
51. Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»
52. Salomo sa: «Oppfører han seg som en pålitelig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men hvis han gjør seg skyldig i noe ondt, skal han dø.»
53. Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»