34. Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35. Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal bli konge i mitt sted. For det er ham jeg har satt til fyrste over Israel og Juda.»
36. Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Amen! Måtte Herren, min herre konges Gud, stadfeste det!
37. Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38. Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kreterne og pleterne. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39. Fra Herrens telt hadde presten Sadok tatt med seg hornet med olje, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40. Så fulgte hele folkemengden ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt. Det var som om jorden skulle revne av lyden.
41. Dette hørte Adonja og alle gjestene som var hos ham. De var nettopp ferdige med å spise. Da Joab hørte lyden av horn, sa han: «Hvorfor er det slik støy og oppstyr i byen?»
42. Mens han ennå snakket, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa til ham: «Kom hit, for du er en pålitelig mann og bringer sikkert gode nyheter.»
43. «Tvert imot!» svarte Jonatan. «Vår herre, kong David, har gjort Salomo til konge.
44. Kongen sendte presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kreterne og pleterne med ham, og de lot Salomo ri på kongens muldyr.
45. Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så dro de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører.
46. Salomo har allerede satt seg på kongetronen,
47. og kongens tjenere er også kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på leiet sitt
48. og sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
49. Da skalv alle gjestene hos Adonja av redsel. De brøt opp og gikk hver til sin kant.
50. Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene.
51. Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»
52. Salomo sa: «Oppfører han seg som en pålitelig mann, skal det ikke krummes et hår på hans hode. Men hvis han gjør seg skyldig i noe ondt, skal han dø.»
53. Så sendte kong Salomo folk av sted for å hente ham ned fra alteret. Da han kom til kong Salomo, kastet han seg ned for ham, og Salomo sa til ham: «Du kan gå hjem.»