26. Men meg, din tjener, har han ikke bedt og heller ikke presten Sadok eller Benaja, sønn av Jojada, eller din tjener Salomo.
27. Har dette skjedd på ditt bud, herre konge, uten at du har latt din tjener få vite hvem som skal sitte på tronen etter kongen?»
28. Da tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba hit til meg!» Hun trådte fram for kongen og ble stående der.
29. Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød:
30. Det jeg før har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovet deg, at din sønn Salomo skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted, det setter jeg i verk i dag.»
31. Batseba knelte for kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Lenge leve min herre, kong David!»
32. Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, hit til meg!» De trådte fram for kongen,
33. og han sa til dem: «Ta med dere kongens menn! La min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon-kilden.
34. Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Dere skal blåse i horn og rope: Leve kong Salomo!
35. Så skal dere følge ham opp igjen. Og når han kommer hit, skal han sette seg på min trone. Han skal bli konge i mitt sted. For det er ham jeg har satt til fyrste over Israel og Juda.»
36. Da tok Benaja, sønn av Jojada, til orde og sa til kongen: «Amen! Måtte Herren, min herre konges Gud, stadfeste det!
37. Måtte Herren være med Salomo som han har vært med deg, og gjøre hans trone enda større enn din, herre konge.»
38. Så gikk de ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, sønn av Jojada, og kreterne og pleterne. De lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham ned til Gihon-kilden.
39. Fra Herrens telt hadde presten Sadok tatt med seg hornet med olje, og nå salvet han Salomo. De blåste i horn, og hele folkemengden ropte: «Leve kong Salomo!»
40. Så fulgte hele folkemengden ham opp igjen. De spilte på fløyte og jublet høyt. Det var som om jorden skulle revne av lyden.