11. Vik av fra veien, bøy av fra stien,la oss være i fred for Israels Hellige.»
12. Derfor sier Israels Hellige:Dere forkastet dette ordet,stolte på vold og svikog støttet dere til slikt.
13. Derfor blir deres skyldlik en sprekk som utvider seg i en høy mur,til muren plutselig, på et øyeblikk,faller sammen og blir knust.
14. Den blir knustslik et leirkar blir slått i stykkerog ikke tatt vare på.Blant stykkene finnes det ikke ett skårsom kan brukes til å hente glør fra ildstedeteller til å øse vann fra brønnen.
15. For så sier Herren Gud, Israels Hellige:«Hvis dere vender omog holder dere i ro,skal dere bli frelst.I stillhet og tillit skal deres styrke være.»Men dere ville ikke.
16. Dere sa: «Nei, vi rømmer til hest!»Jammen skal dere rømme!«Vi rir på raske hester!»De som forfølger, er raskere!